TEST: Sharp LC-52D65E

dingz.no: Det er ingen overdrivelse å si at leserne falt pladask for testen av LG-s råbillige plasma på 50-tommer, og vi følger i dag opp med et svært spennende alternativ: En LCD-TV fra Sharp på 52-tommer, også denne med full HD-oppløsning - og altså under den magiske grensen på 10.000 kroner. Eller rettere sagt, den var under 10.000, alle TV-ene til denne prisen ble nemlig solgt i helgen, og billigste pris akkurat nå er 13.000 kroner hos Microplex.

Så hva er forskjellene?

Begge de to nevnte modellene har full HD-oppløsning på 1080p, men der LG-modellen er av plasma-typen er dette altså en LCD-TV. LG-en får du forøvrig nå helt ned i 7000 kroner, mens Sharp-modellen ligger på 9.995 kroner hos Netshop, som vi også har lånt TV-en av. Den lave prisen skyldes nok at dette er en modell som har gått ut av Sharps sortiment, men det spiller jo ingen rolle for deg som kunde.

Leste du LG-testen fikk du sikkert med deg at den største svakheten var gjenskinnet, som skyldes det kraftige kontrastbelegget i TV-ens panel. Dette slipper du med Sharp-modellen, og når de to står side om side er det som natt og dag i Sharps favør.

Siden dette er en LCD-TV er imidlertid betraktningsvinkelen dårligere på Sharp-modellen, og denne ulempen forsterkes ved at den heller ikke leveres med et dreibart bordstativ. Her er det altså viktig å sitte mest mulig rett foran TV-en i vanlig sofa-høyde. Nå skal det sies at betraktningsvinkelen er grei til å være en såpass stor LCD, men på dette punktet kommer altså plasmaen bedre ut. Vi nevner også lyden, for der LG-en har ganske bra lyd fra TV-høyttalerne, så er lydbildet svært spinkelt fra Sharp-modellen. Her bør du altså kjøre all lyd gjennom hjemmekinoreceiveren din.

På avstand ser Sharps modell ganske så fin ut, men plastfølelsen er tydelig når du tar på den. Fjernkontrollen faller i samme kategori og er også litt mer retningskrevende enn den du får på LG TV-en, til denne prisen er likevel dette helt OK.

Også når det gjelder innganger er TV-ene like, du får altså tre HDMI-innganger (en på siden), en komponent, to scart- og en USB-inngang for MP3 og bildefiler.

Hva med bildet?

Og det er her det begynner å bli morsomt. For standardinnstillingene på denne TV-en skremte meg nemlig: Ansiktstonene hadde et lett rosa preg, og et svakt grønnstikk gjorde heller ikke saken bedre.

Et dypdykk i bildemenyen er altså helt nødvendig på denne TV-en, og her gjelder det å holde tungen rett i munnen. På denne Sharp-modellen får du nemlig svært mange innstillingsalternativer i menyen, og vi gjentar: Skal du bli fornøyd må du bruke dem også.

Dette må du gjøre

Det første er å redusere fargetemperaturen (vår TV-sto på Høy, mens jeg likte den best på Middels lav eller lav), og deretter må du inn i den avanserte menyen for å finjustere fargetone og fargemetning. Men med mange innstillingsvalg øker også muligheten for å stille seg bort, og her anbefaler vi derfor at du bruker en kalibrerings-DVD/Blu-ray for å luke bort de verste tabbene. (Husk også at du ALLTID kan gjenopprette innstillingene til default om noe går galt, så her er det bare å prøve seg fram.)

Selv tok jeg utgangspunkt i innstillingene til (omtrent) samme modell som er listet opp på denne siden, og dette ga meg et godt utgangspunkt for å finstille bildet slik lysforholdene er i vårt testrom. Hvor langt du bør gå hjemme hos deg selv vil selvsagt avhenge av lysforhold og personlige preferanser, men tro oss: På denne TV-en vil du garantert få et langt bedre bilde enn om du bruker standardinnstillingene.

Bildekvalitet

For etter innstillingsrunden ble det andre boller. Ansiktstonene ble f.eks. langt mer naturlige, og detaljene i mørke partier kommer langt tydeligere fram. Det vil likevel ikke si at du får like godt sortnivå som den nevnte LG-modellen, men trøsten får være at du kan glede deg over flere detaljer i mørke partier og i tillegg slipper det irriterende gjenskinnet.

I likhet med LG-en gjør TV-en seg best på høyoppløst innhold, og når du ser på en Blu-ray film skal det godt gjøres å ikke bli fornøyd. Skaleringen på vanlige TV-sendinger er riktignok ikke like bra. Joda, det duger, men dette er nok et eksempel på at de billigste modellene ikke har like god bildebehandling som TV-ene i klassen over.

PC og Xbox360

PC-bildet er langt mer stabilt og flimmerfritt her enn på LG-en, og siden dette er en LCD-modell slipper du å bekymre deg over innbrenningsproblematikken som plasma-eierne må ha i bakhodet. Er du en ivrig gamer eller PC-bruker er altså dette et viktig poeng, men hvis du bare ser på TV og film kan du like godt hoppe til neste avsnitt.

Vi koblet også til Xbox-en vår via komponentinngangen, og her fikk vi en overraskelse. Sharp TV-en tar nemlig ikke imot 1080p via denne inngangen - og vi måtte her gå ned til 1080i for å få bilde. Dette er en nedtur om du har en like gammel 360 som oss, men har du en nyere modell vil den uansett ha HDMI-utgang og da fungerer selvsagt 1080p prikkfritt.

Konklusjon

Med standardinnstillingene aktivert er den ikke bra nok, og tilhører du gruppen som ikke tør å bevege deg inn i de avanserte bildemenyene bør du holde deg unna.

MEN: Hvis du tar deg tid til å stille den inn så vil du bli overrasket over resultatet. Ok, så er ikke sortnivået på plasma eller LED-nivå, men det bør ikke overraske noen, og for svært mange vil dette oppleves som overraskende bra når man tar hensyn til størrelse og pris.

På pluss-siden noterer vi også at den ikke er plaget med gjenskinn, og at den gjør en god jobb på PC-bruk og konsollspilling. Er du en gamer på lavbudsjett bør altså dette friste.

Alle TV-testene finner du her!