TEST: Philips SHN9500

dingz.no: Hæh. Det nye ordet er hæh. Om noen år vil det bli inkludert i den norske riksmålsordboka, hvor definisjonen vil være like presis som den er kort: Det siste du hører før du blir døv.

For selv om du har lyst til å banke livskiten ut av fjotten som sitter på bussen eller trikken med volumet skrudd opp til 99 på MP3-spilleren sin, med den følge at det lekker ut så mye lyd fra øreproppene at det er et under at ikke trikken er lakkert i psykedeliske farger mens både dressmennesker og tanter danser psykedeliske teknodanser på vei hjem fra jobb, så har den høye lyden ofte en veldig enkel forklaring: Du må skru opp lyden for å øredøve den støyen som ingen diskuterer i byråd eller på Stortinget. Trailere i sentrum, bablende turister, drosjer i 110, pressluftbor ved gågatene.

Markedet for støyreduserende hodetelefoner bør derfor være et såkalt marked i vekst, og det vil naturligvis også Philips være med på.

Deres rykende ferske SHN9500 er ett av produktene som er ment å tilfredsstille den delen av befolkningen som gjerne hører på mer enn flat, høy aerobic-musikk når de beveger seg utendørs, og ikke minst de som reiser mye med fly.

Elegant design.

Det første du legger merke til når du holder hodetelefonene mellom hendene er den solide byggekvaliteten. Plastikkbøylen er robust og uten slark, øreklokkene er kledd i skinn og har behagelig, mykt tøy på innsiden, mens sølvkantene rundt klokkene trekker tankene mot et enkelt innreda Hi-Fi-hjem der alle pengene er brukt på 100-kilos forsterkere, støtdempa CD-spillere og kabler til 2000 kroner centimeteren.

Det fine med SHN9500 kontra en del andre støydempende konkurrenter, som også benytter seg av såkalt aktiv støyreduksjon (støyen behandles elektronisk), er at de ikke har noen ekstern batteriboks. Et enkelt AAA-batteri i den ene klokka er alt du trenger, og du kan skru støyreduksjonen av og på med en liten svitsj på høyre side.

Støyen forsvinner.

Akkurat det er en ganske oppsiktsvekkende opplevelse. Flere kolleger har prøvd hodetelefonene, og alle får et salig blikk idet de skrur svitsjen fra off til on. Det er ikke så rart, for støyreduksjonen tar virkelig knekken på en svært stor del av den lavfrekvente, summende støyen som finnes i alt fra kontorbygg til tog og fly, og til et tilfeldig valgt uteareal.

Det føles litt som om en plasserer hodet i et vakum, mens SHN9500 suger opp brummingen fra omgivelsene. En får dessuten kraftig hjelp fra de heldekkende, lukkede øreklokkene, som effektivt demper uønsket lyd betraktelig. Sammen gjør de to delene en svært god jobb, og du vil umiddelbart merke at det er mulig å lytte til utpreget dynamisk musikk - selv midt i hovestaden.

Til å ha heldekkende klokker er hodetelefonene likevel ganske diskret i gatebildet. Det er ingen som kaster mynter til deg fordi de tror du er en del av et øst-europeisk gateteater, og du kan fint gå inn og ut av dører uten å dunke borti kantene som ei stokk dum bikkje med en altfor bred stokk i kjeften. De er dessuten meget behagelige å ha på.

For de som utelukkende vil bruke SHN9500 til å dempe flystøy, har Philips gjort et smart grep ved å gjøre lydkabelen uttakbar. Dermed slipper du å sitte i flysetet med en løs ledning hengende fra hodet - og følelsen av at alle ser på deg fordi den ikke er koblet til noe sted.

Philips lover forøvrig en støyreduksjon på hele 85 prosent, noe som er en sannhet med modifikasjoner. Tallet høres sannsynlig ut når det gjelder lavfrekvent, konstant støy, men som alle andre aktive støyreduksjonshodetelefoner vil de ikke klare å dempe brå, plutselige lyder i særlig stor grad, eller markante lyder i mellomtoneregisteret.

Et par semi-profesjonelle hodetelefoner som Senneheiser HD280Pro vil eksempelvis gjøre en bedre jobb med støyreduksjon enn Philips SHN9500, til tross for at de koster omtrent det samme - og til tross for at de bare har såkalt passiv støyreduksjon, som vil si at støyen reduseres utelukkende ved hjelp av de store, stramtsittende, heldekkende øreklokkene. Likevel, HD280Pro er altfor store og tunge til at de blir komfortable i bevegelser og på reise, og du blir fort han rare fyren med de store greiene på hodet i øynene til forbipasserende.

Men hvordan låter det?

Det er mye pent som kan sies om lydkvaliteten til SHN9500. De er luftige og fine i mellomtonen, og byr på et bedre definert lydbilde enn hodetelefonenes svar på iPoden, Koss PortaPro ("alle" har dem). Så er da også sistnevnte nå blitt så billig at vi snakker om to helt forskjellige prisklasser, og PortaPros støyreduksjon, i den grad de har noen, er like omtrent effektiv som å øse vann fra en synkende båt med sil.

PortaPro kan derimot skilte med en mer kompakt og fyldig bass enn SHN9500. Philips ser ut til å ha gjort et bevisst valg med å satse på et mer helhetlig og transparent lydbilde, så hvis du tilhører dem som har satt tre 20-tommers subwoofere i bilen fordi du får pusteproblemer hvis ikke de dypeste tonene vibrerer i visdomstennene, blir nok disse hodetelefonene litt for beskjedne.

Sammenliknet med allerede nevnte HD280Pro kommer derimot Philips' hodetelefoner til kort, men Sennheisers klokker er som sagt ikke noe du vil finne på å bruke på byen, så den sammenlikningen er strengt tatt ikke spesielt relevant.

Dette duger derimot ikke.

Til tross for alle de velfortjente godordene, har SHN9500 en liten skjønnhetsfeil som den fortjener en smekk over tiaraen for.

Det oppstår tidvis en svak knitrelyd i venstre kanal, som er samme sted lydkabelen kobles til. Ettersom den for eksempel er til stede mens iPoden ligger mellom datamonitoren og PCen, mens den forsvinner hvis vi legger iPoden i baklomma (men fortsatt sitter samme sted), mistenker vi at den litt for tynne ledningen kan være dårlig isolert - og dermed plukker opp støy som den absolutt ikke skal plukke opp.

Da har i så fall Philips gjort en dårlig jobb. At hodetelefoner som skal kvele støy selv produserer støy blir så ironisk at det nesten tipper over i parodien.

Vi savner altså også en litt mer kompakt og tung bass, i det minste når vi av og til slår ut håret og drar en Satyricon på bussholdeplassen.

Konklusjon.

Ettersom dette produktet er helt nytt i Norge - vi sitter med det eneste eksemplaret - har ikke Philips kunnet gi oss en veiledende pris. Vi ser derimot at den amerikanske prisen ligger på rundt 160 dollar, eller 1000 kroner. Det vil nok bety at norsk pris blir 20-30 prosent dyrere, men for min egen del er det absolutt verdt det.

Støy fra omgivelsene legger store restriksjoner på hvilken musikk du kan høre på, og selv om SHN9500 ikke klarer å glatte over alle ulydene, gir de mer enn god nok lyd og mer enn god nok støyreduksjon til at en faktisk kan bevege seg i flere retninger når en blar seg gjennom samlinga på MP3-spilleren.

Det finnes nemlig grenser for hvor festlig EXTREMELY LOUD-spillelista er i lengden.



Facebook