TEST: Dunlop GPS

dingz.no:

Skilt ved fødselen?

Allerede fra vi pakker opp Dunlopen får vi en utpreget déjà vü-følelse, og ganske riktig: Både utseendet på selve enheten og innholdet i softwaren ligner kraftig på Mio Digiwalker 269.

Design.

I likhet med Mioen har Dunlops versjon en harddisk på 2.5GB som også lar deg spille av MP3-filer og vise JPEG-bilder, inngang for SD-kort og pekepinne. Men heldigvis er ikke alt likt, for Dunlopens finish virker hakket mer gjennomført. Her slipper du blant annet den sorte plasten som omkranser Mioen, men må til gjengjeld vippe GPS-antennen opp for å ta imot signaler. Akkurat det kan vi leve med.

Hva liker vi?

Som vanlig er norske menyer på plass, og fra du slår på Dunlopen til den har funnet de første satelittene går det på det raskeste ikke mer enn fem til seks sekunder. Irriterende nok kan det andre ganger ta rundt 30 sekunder, uvisst av hvilken grunn, men oppstartstiden er jevnt over uansett bedre enn Mioen.

Dunlopen er også flink til å vise hva hastigheten er på den veien du kjører, og kjører du for fort sier den ganske enkelt ”kjør forsiktig”. Du kan dessuten selv bestemme når advarslene skal komme, for eksempel 5 km/t over fartsgrensen i tettbygde strøk, og 20 km/t på landeveien. Denne funksjonen fungerte i hvert fall overbevisende under vår testperiode.

Skjermen er også god, som du ser på bildene og i videoen til venstre er den riktignok litt skinnende i de lyseste soltimene, men gjenskinn er et langt mindre problem her enn på Medions nye.

Sammenlignet med toppmodellene i klassen bruker Dunlopen lenger tid på å beregne rutene etter at du har lagt inn de nødvendige dataene. Prisforskjellen tatt i betraktning går det likevel såpass kjapt at det ikke er noe trekke for.

I praksis henger den også godt med når du kjører i trafikken. Som vanlig på våre testturer, kjører vi ofte utenfor den oppgitte ruten for å se hvordan GPSen fungerer når den stresses litt. I praksis tar det cirka cirka 150 meter før Dunlopen oppdager at du har kjørt feil, og den er da kjapp til å beregne ny rute. Som du ser av videoen henger imidlertid ikke stemmeinstruksjonene med her, så du blir altså nødt til å se på skjermen i langt større grad enn på de dyrere modellene.

Hva liker vi ikke?

Batteritiden kunne langt vært bedre. Den er oppgitt til 3 timer, men det ser dessverre ut som om enheten tappes også når den står avslått. Fra å ha nesten topp batterikapasitet når vi parkerte bilen for kvelden, viste vårt testeksemplar seg å være nesten tom for strøm når vi slo den på dagen etter. I praksis betyr det at du ikke bør kjøre langt av sted uten å ha med deg biladapteren.

Selv om menysystemet fungerer greit ligger det langt unna de beste alternativene i klassen. Dunlopen krever altså mer knoting enn det bortskjemte testjournalister setter pris på, og for blodtrykkets skyld anbefaler vi faktisk å legge inn ruta i Dunlopen før du starter - da slipper du nemlig å irritere deg underveis.

Vi har allerede nevnt at skjermen er god, men vi er ikke like begeistret for trykkfølsomheten. For selv om du kan bruke pølseklypene rett på skjermen, er alternativene så små at du i praksis vil trykke feil langt oftere enn du liker.
Her er det altså helt nødvendig å bruke pekepinnen, og det er en løsning vi helst skulle klart oss uten.

Som alle andre GPSer faller Dunlopen kjapt ut når du kjører inn i en tunnel. Den kunne imidlertid vært kjappere med å hente seg inn igjen når du kommer ut i dagslys, i snitt bruker den i underkant av 10 sekunder her, og det er midt på treet.

Dessverre dukker ikke Dunlopen opp som en egen enhet når du kobler den til PCen, det vil si at du må bruke den medfølgende programvaren for overføring av filene - dette er tungvint, og med USB 1.1 går det også litt for treigt å overføre filer. Trikset er å dytte MP3 og bildefiler rett i minnekortet, dette går langt kjappere og fungerer greit i praksis. Lyden fra Dunlopen er imidlertid lite å rope halleluja for, så med mindre bilstereoen din har inngang for MP3-spillere kommer du nok ikke til å spille av så mye musikk her.

Konklusjon.

Dunlopen gjør jobben og vil garantert få deg fram fra A til B uten at den egentlig imponerer. Prisen er derimot meget konkurransedyktig og trekker opp, i tillegg er vi såpass enkle at vi synes den ser kulere ut enn Mio269 - det blå neonlyset som skinner bak knappene får i hvert fall gliset fram hos oss når du kjører om kvelden.

Totalt blir det derfor en sikker firer.

Pssst!: Du finner video og store bilder av Dunlopen øverst til venstre på siden her!

Eller trykk her for å gå til samlesiden over alle GPS-testene!