TEST: Philips Streamium SLA5520

dingz.no: Trådløse musikkstreamere blir mer og mer populært, og vi har tidligere omtalt flere slike løsninger (se relaterte saker i venstremargen) for deg som ønsker færre ledninger å holde styr på.

Philips SLA5520 fungerer ved å koble seg opp til det trådløse nettverket ditt. Dette gjør det mulig å streame internettradio i tillegg til musikk som ligger lagret på datamaskinen.

Musikkformatene som støttes er WMA, WMA-DRM og MP3.

Pakken inneholder en fjernkontroll, en trådløs musikkadapter med skjerm og nødvendige kabler. Designmessig ligner løsningen på Philips WAC700, bare i et mye mindre format.

Brukervennlig.

For å komme i gang kobler du adapteren til stereoanlegget eller de aktive høyttalerne dine, og installerer den medfølgende programvaren på datamaskinen. Deretter blir du elegant geleidet gjennom resten av prosessen. Menyene er ikke tilgjengelig på norsk, men valgene er ikke mer avanserte enn at det går helt greit å finne frem dit du skal.

Systemet krever at du har et minimum av kunnskaper om det trådløse nettverket ditt. Alt du trenger for hånden er SSID og passord hvis nettet ditt er kryptert (noe det forhåpentligvis er). Det eneste vi hadde litt problemer var å skrive inn dette passordet med fjernkontrollen, da bokstavløsningen var litt annerledes enn det SMS-tommelen vår er vant med.

Vi merker oss at fjernkontrollen har god responstid og ligger godt i hånden. Praktiske knapper som for eksempel shuffle og repeat veier også opp for et relativt grått og kjedelig design.

Fjernkontrollen er for øvrig den eneste måten å få kontakt med systemet på, da det ikke er noen knapper på selve adapteret.

Diverse informasjon om musikken som spilles presenteres på en skjerm med blå bakgrunnsfarge og lyseblå skrift. Problemet er at denne skriften blir i minste laget hvis du sitter noen meter unna, og vi ble stort sett sittende og trykke i blinde med fjernkontrollen fra sofakroken vår.

For å vite hvilken sang som er neste på lista må du nesten pugge spillelista di, men det beste er kanskje å lage forskjellige spillelister du kan sette på etter behov.

Begrensninger.

Det ringte et helt hav av varselbjeller da vi så kravene Philips stilte for at vi skulle få høre på noe så enkelt som internettradio. Her får du kun tilgang til kanalene som tilhører selskapets samarbeidspartnere, og nåde deg hvis du prøver å gå utenom dette.

For å kunne lytte til internettradio må du først registrere e-post adressen din via systemet, hvis ikke ender du opp med en lite informativ feilmelding på skjermen. Etter at den verste irritasjonen som følge av alle begrensningene hadde gitt seg, oppdaget vi at utvalget av radiokanaler egentlig ikke var så verst, men vi savnet de norske alternativene.

Smertefritt.

En av utfordringene for slike trådløse systemer er å streame musikken helt sømløst. Det viste seg at nettet på kontoret til tider ikke var stabilt nok, og musikken hakket verre enn på en rusten platespiller. Da vi tok med systemet hjem gikk heldigvis alt mye bedre, og vi kunne kose oss med musikk uten avbrytelser.

Konklusjon.

Philips SLA5520 har noen skavanker som er veldig tydelige gjennom hele testperioden. Alle begrensningene som følger med nettradiofunksjonen er en ting. At du må sitte relativt nærme adapteren for å se hva som blir spilt, en annen.

Når det er sagt så hadde vi utrolig mye gøy med Philipsen når vi spilte av MP3-filer fra datamaskinen eller lyttet til tilfeldige nettradiokanaler. Det er selvfølgelig også veldig befriende å kunne kvitte seg med ledningen fra datamaskinen til stereoanlegget. Men husk at selve adapteret må kobles til både strøm og anlegg med kabel. Helt trådløst blir det ikke.

Designet er heller ikke å forakte. Trygt plassert i bokhylla med ledningene skjult vil ikke adapteret skjemme ut stua.

Prisen på musikkstreameren ligger på rundt 1800 kroner. Legger du på en tusenlapp ekstra får du råd til den litt mer funksjonelle squeeze-boksen.

Hvis du ikke er interessert i nettradio, kan du ta en titt på Logitech Wireless Music System for PC.



Facebook