TEST: HPC LWD320

dingz.no: Det første vi biter oss merke i med HPC LWD320 er prisen. Her får du altså en 32-tommers LCD-TV med høy kontrast og HDMI-inngang til under 8000 kroner. Tar vi utgangspunkt i papiret ser TVen med andre ord særdeles lovende ut, men vi legger som vanlig alle spesifikasjoner til side og konsentrerer oss om hva flatskjermen klarer å prestere i praksis.

Design og førsteinntrykk.

Rett ut av pappesken gir ikke HPC LWD320 det beste inntrykket, da den er dekket av svart plast fra topp til tå og troner på toppen av et billig stativ. Når du sitter på trygg avstand i sofaen din vil nok all plasten likevel være overkommelig, selv om skjermen selvfølgelig ikke kan måle seg med dyrere og dertil penere alternativer.

Det beste er nok om du har en hvit murvegg tilgjengelig, og kan henge flatskjermen der.

Tar du en kikk på baksiden av TVen oppdager du at samtlige innganger er henvist hit. Her hadde vi helst sett at S-video var plassert på siden av skjermen rett og slett fordi det blir litt knotete å krype bak når du skal koble til et digitalkamera.

Av andre innganger finner vi en eneste SCART, men dette kan vi til en viss grad tilgi siden to komponentinnganger er på plass. Ellers finner du kompositt, VGA-inngang for enkel tilkobling av datamaskin og selvfølgelig den magiske HDMI.

På-knappen er plassert på toppen av skjermen sammen med knapper for kanalbytting og volum. En løsning som ryggen satte pris på siden vi slapp å bøye oss ned for å skru av og på TVen.

Fjernkontrollen ser også ut som den er presset ut av en plastmaskin, men legger vi designet til side ender vi opp med en helt grei og funksjonell kontroll med en rekke snarveier.

Selve menysystemet er ikke tilgjengelig verken på norsk eller andre nordiske språk, så her er du prisgitt enkelskkunnskapene dine. Menyene er likevel brukervennlige og får pluss for å forsvinne når du skal foreta justeringer slik at det blir enkelt å se hvordan bildet endrer seg.

Det kan til tider være litt vanskelig å se menyalternativene hvis bildet bak er rotete, men stort sett så går dette helt fint. Justeringsmulighetene er mer enn bra nok for en TV av denne prisklassen, og HPC imponerer også med bilde-i-bilde slik at du kan se på TV og DVD samtidig.

Du må for øvrig regne med å måtte sitte rett foran TVen i riktig høyde for best bilde. Som mange andre rimelige LCD-modeller er HPC følsom på betraktningsvinkelen, men det karakteristiske blåskjæret er likevel ikke plagsomt med mindre du beveger deg langt til siden av skjermen.

TV-bilder.

I likhet med Philips 32PF5321 sliter HPC med opptegning av punkter og et noe blast TV-bilde. Er du på jakt etter tilfredsstillende bildekvalitet på såpeseriene holder det i hvert fall ikke å velge en av de fire forskjellige bildemodusene. Her må du ofre litt tid sammen med fjernkontrollen og justere deg frem til et resultat du er fornøyd med.

En faktor som irriterer oss i løpet av hele testperioden er at flatskjermen ikke tilbyr forskjellige innstillinger på de ulike inngangene. Dette gjør at du ofte må justere bildet for hver gang du bytter mellom for eksempel SCART og HDMI. Her kan vi formelig se og høre produsentens sparekniv i kulissene.

Er du kun ute etter å se på TV-sendinger bør du vurdere å holde på den gamle billedrørs-TVen din litt til - eventuelt gå opp i pris… Her i redaksjonen har vi enda til gode å se en flatskjerm under 10.000 som leverer et detaljert og skarpt TV-bilde selv med digital paraboltuner.

DVD-signaler.

Typisk for mange av de billige flatskjermene er at du får begrensede justeringsmuligheter via HDMI-inngangen, og HPC er ikke noe unntak. Her får du kun tilgang til å endre på skarphet og kontrast, og dermed er du prisgitt fabrikkoppsettet.

Når vi forer flat-TVen med høyoppløste videosignaler plages vi ikke med forstyrrelser og støy i filmene vi ser på, men ikke overraskende faller bildet sammen via de analoge inngangene. Her registrerer vi vesentlig mer bråk og rot, og fargene oppleves til tider helt feil. Denne observasjonen begynner å bli standard for alle billigmodeller vi har inne til test.

Det er til tider fristende å skru ned lysstyrken for å få sterkere farger, men da må du også si farvel til en del detaljer på mørke partier i bildet. Kontrastinnstillingene i seg selv resulterer ikke i de største forandringene. Uansett hvor mye du vrir og vender på bildet blir svart aldri helt svart, men med tanke på prisklassen TVen ligger må vi likevel si oss fornøyde.

HDTV via parabol.

Hvis HDTV-sendinger var en realitet her hjemme hadde vi ikke nølt med å anbefale HPC LWD320, men akkurat nå er det slik at du må investere i kostbart utstyr for å ta inn slike kanaler. Det skal nevnes at flatskjermen ikke kan konkurrere med dyrere alternativer når det kommer til skarphet og fargemetning, men bildet er uansett verdt kronene du må ut med.

Konklusjon.

Det er ingen tvil om at det er marked for TVer som HPC LWD320 her hjemme. Norske forbrukere formelig skriker etter HD-klare og rimelige flatskjermer, og det er da også prisen som redder fireren hos oss.

Hvis du ser mye på TV er nok ikke dette den rette skjermen for deg. Er du derimot en flittig bruker av DVD-spilleren, eller er glad i konsollspill, kan den likevel være verdt pengene.

Prisen på 32-tommeren er dessuten såpass lav at du kanskje har råd til å kjøpe deg DVD-spiller med digitalutgang i tillegg. Her kan du lese vår test av to slike spillere.

Akkurat nå får du HPC LWD320 til kun 7490 kroner. Med i prisen får du både bordstativ, veggfeste og en pakke med blant annet VGA- og komponent-kabel.



Facebook