GPS-test: Mio digiwalker 269

dingz.no:

Walk-over.

Målet var å sette Mioen i en ren duell med Axxion, men den gang ei. Begge de to Axxion-modellene vi fikk oversendt var nemlig defekte, og da var jo poenget borte.

Spørsmålet ble derfor hvordan Mioen klarer seg mot vår GPS-favoritt fra TomTom, samt de gode alternativene til Sony og Novogo.

Godt førsteinntrykk.

Litt plastikk til tross, Mioen ser helt grei ut der den pakkes ut av esken, og utstyrspakken imponerer:

Du får både strøm- og billader, vindusfeste + feste til sykkelstyre, øreplugger, fjernkontroll og bæreveske, i tillegg til nødvendig programvare og USB-kabel.

Harddisken er på 2,5 GB, og har kart over 27 land ferdig installert. Du kan også kjøpe minnekort på 1 GB om du vil ha plass til mer moro, noe som kan komme godt med ettersom Mioen også kan lagre og spille av MP3-låter, samt vise JPEG-bilder.

Selv om vi kun har fokusert på GPS-biten i denne testen er dette definitivt kule finesser når du skryter til kompisene dine over nyervervelsen. Legg dog merke til at Mioen ikke dukker opp som en egen enhet når du kobler den til PCen � her må du altså installere egen programvare for å overføre filer, noe som gjør bruken unødig tungvint.

Mioen har heldigvis en del praktiske hurtigtaster, slik at du kan aktivere hyppig brukte funksjoner med kun ett trykk. Til venstre for skjermen kan du blant annet strupe lyden og bla ett skritt tilbake, mens du på høyresiden blant annet har «hjem»-knappen – som, du gjettet det, viser deg kjappeste veien hjem. Dette er bra.

Dessverre er ikke resten av menysystemet like overbevisende.

Litt for knotete.

Problemet til Mioen er at den ikke er så enkel i bruk som de andre GPSene i samme prisklasse, noe som resulterer i langt mer prøving og feiling enn vi liker.

Selv om skjermen er trykkfølsom, fungerer det ikke helt optimalt når du bruker fingrene. Det er alt for lett å trykke feil, og heller ikke responsen er alltid på topp.

Dette blir riktignok langt bedre når du bruker den vedlagte pekepinnen, men det er uansett ikke i nærheten av hvor enkelt det er på konkurrentene – og da spesielt hos allerede nevnte TomTom og Sony. Enkelte kommandoer tar også urovekkende lang tid, av og til må du sitte og se på det irriterende timeglasset i 5 sekunder etter at du har trykket før noe som helst skjer. Dette er unødvendig.

I bruk.

Heldigvis bruker ikke Mioen så lang tid på selve oppstarten. Fra du slår den på til du kan starte navigeringen tar det omtrent 45 sekunder. Dette forutsetter imidlertid at den ikke har gått helt tom for strøm, da må du nemlig velge språk, stille klokke og så videre på nytt, noe som vil forsinke enhver landeveisrytter på jakt etter neste trailergrill kraftig.

Fant den fram?

Dessverre begynte det dårlig for Mioen når vi skulle legge ut på vår testrute. Den klarte for eksempel ikke å finne gateadressen vår midt i hovedstaden, og det var jo — for å si det pent — ikke akkurat imponerende.

Dette var bare en av flere indikasjoner på at kartet ikke er helt oppdatert. Som du ser på videoen øverst til venstre, viser Mioen feil også andre ganger. Blant annet viste displayet Grubbegata når vi egentlig sto på Høyesteretts plass.

På ett punkt gjør imidlertid Mioen en meget god jobb: Kjører du feil er den meget kjapp til å finne en ny rute til deg. Her er den faktisk mye bedre enn alternativet til Sony, og dette redder Mioen fra en treer på terningen.

Akkurat nå er prisen cirka 3900 om du velger billigste nettbutikk, og det er litt for mye til å rette opp inntrykket vi sitter igjen med etter det knotete menysystemet.

Karakteren blir derfor ikke mer enn en firer.

Sammenlignet med TomTom, Sony og Novogo V30 når den altså ikke helt opp – med mindre du får den til en langt lavere pris.



Facebook